Hip-hop oppstod blant ungdommer med latinamerikansk og afrikansk bakgrunn i New York i Bronx rundt 1970-årene. Hip-hop har mange betegnelser som graffiti, deejaying, rapping og breakdans. I denne artikkelen skal vi fokusere på Hip-hop kultur, hip-hop, dans, og sist men ikke minst forestillinger.

Hip-hop kultur

Artistene har sin egen måte på å uttrykke sine stiler og språkstil. Gjennom Hip-hop så utrykker artistene blant annet deres identitet og vansker og dette gjør de for å kommunisere med lytterne og fortelle om sine egne historier. I hip-hop kulturen så er det en betegnelse som heter diss. Det er når rapperne vil sende et budskap til en viss artist eller en gruppe. Diss er ikke bare rettet mot en annen artist eller gruppe, men kan også være rettet mot myndighetene, altså å starte et opprør da. Et annet ord for dette kan være politisk rap. Dette kan både være positivt og negativt. En artist kan være stemmen til flere innbyggere. Siden artisten har en større plattform så er det lettere å bli hørt.

Hip-hop musikk og dans

De aller første utgivelsene med hiphop-musikk kom rundt 1979. Allerede hadde Hip-hop begynt å danne seg til å bli et nasjonalt fenomen, og man kunne finne hiphop-utøvere ofte i kanadiske og amerikanske byer. På noen få år bearbeidet hiphop seg fra å være en subkultur som fant sted i de urbane nabolagene i New York, til å bli en millionindustri med enkelte av de mest velkjente artistene. Uttrykket «hip-hop» forbrukes stadig synonymt med «hiphop-musikk» opprinnelig nevnt «b-beat» og senere «rap-musikk» eller «rap» Rap er den mest kjente og mest brukte innafor hip-hop. Rapping er en måte å forbruke vokal på som består av tekster som vanligvis rimer og framføres på en fastlagt rytmisk måte. Rap har en musikalsk bunn av mixing, sampling og scratching. Utrykkene som blir avlagt om en ungdom som lever og uttrykker hip-hop i fasthet og stil er «b-girl» og «b-boy» Disse uttrykkene er for breakdansere. Opprinnelig så var det fattige gatebarn som velbrukte dansen for å tjene penger, og i dagens samfunn så konkurreres det, og dette kaller vi for «battles» Det vil si at en eller to og to konkurrerer mot hverandre. Vinneren av battlen blir kåret av publikumet eller av en eller flere dommere. Typiske battles skjer i forskjellige hiphop-klubber og kan også foregå i et gatehjørne. De mest velkjente battlene er DJ battle, beatboxing battle og som tidligere nevnt breakdance battle.

Hip-hop musikken ble kommersielt vellykket, et eksempel på det er Beastie Boys. Albumet «Licensed to 3» var det første rap-albumet som ble nummer 1 på Billboard listene i 1986. Selv om hip-hop har hatt kommersielle nedturer og suksess, så har det vært noen åpne homofile rappere med kommersiell suksess de siste årene. Kevin Abstract, Young M.A og Lil Nas X er noen viktige ikoner i vestlig populærkultur. Siden hip-hop kulturen er velkjent knyttet til urbane svarte miljøer i USA, så har hvite rappere vært kommersielt. Eminem var den aller første hvite rapperen som var talentfull og kommersielt suksessfull. Selv om mange var skeptisk for hvite rappere, viste Eminem at han var rap-teknisk talentfull.

Hip-hop og hip-hop kulturen har utviklet seg mye de siste årene. Det er mange platespillere, DJs, breakdansere og rappere enn noen gang før. Fleste av dem har sin egen felles måte å holde til på. Streaming og nye teknologiske forbedringer gir anledning for flere nyanser for sjangeren. Dette er med på å utvikle kulturen.